Innlegg fra grunneier på Skarsøya:

Er vi villige til å ofre Skarsøya på alteret til vindkraftbaronene?

Innsenderen spør om de som sier at Aure er ideelt for vindkraft har vært her. Foto: Privat

Noen vil ta øya fra oss! Et vindkraftverk skal overta øyas høyeste fjellplatå.

Nordvestnytt.no
Nordvestnytt AS

Publisert:

Fra nå av skal vinden tjene andre. Hovedoppgaven er ikke lengere å løfte havørna opp langs fjellsida på øya, eller vennlig puste trekkfuglene i nakken når de forlater oss for sin lange ferd tilbake til Sibir eller Grønland. Nå skal vinden produsere strøm. Ikke for oss – vi har mer enn nok - men til andre land hvor lovverket hindrer bygging av vindkraftverk. I Norges uberørte natur finner vindturbinene sin plass. Skarsøya ofres først. Deretter følger andre områder i kommunen. Noen har sagt at Aure er ideell til formålet. Har de vært her?

Det er ingen tvil. Det er knapt noe land hvor etablering av vindkraftverk er mer naturødeleggende enn i Norge. Og på en liten øy blir dette et overgrep uten sidestykke. Vindkraftverket på Skarsøya vil kreve ca. 1/10 av øyas areal. På fjellplatået midt på øya skal 19 vindturbiner ruve mer enn 220 m høyt, og hver med rotordiameter på 155m. Tilførselsveier skal sprenges inn i fjellet. Skarsøya skal bli et industriområde.

Forfatteren Terje Stigen har i sine betraktninger tatt for seg den gaven det er å være født på en øy: «En øy er noe sluttet, men ikke avstengt. Den er noe fullbyrdet, avrundet som ordet selv, men ikke knugende som en dal. En øy er trofast, den tar imot deg når du vender tilbake. Fastlandet – det er noe uendelig og vikende. Det er så stort, det har så mye å ta seg av. Det blir ikke skjebne for den enkelte slik en øy blir.»

I den nærmeste tiden skal skjebnen til Skarsøya avgjøres, og med det skjebnen til de som tilhører denne øya: mennesker, fugler og dyr. Vi er glade i øya vår – her hører vi til - flere med forankring gjennom generasjoner. Øya byr på alt, fra havet på den ene siden og - når vi vender blikket i den andre retningene - villmarka og Fjellet - og så havet igjen. Fjellplatået midt på øya er viktig for oss alle av så mange grunner.

I furuskogen som omkranser Fjellet på øya og i fjellsida hekker ørna – her er godt å bo. Vindforholdene langs den bratte fjellsiden i vest er perfekt. Oppadstigende luftstrømmer hjelper havørna og andre rovfugler å komme høyere opp i luftrommet - over Fjellet, øyas høyeste punkt - for så stolt å betrakte sitt rike – seilende på vinden høyt der oppe.

Det er 10 – 12 hekkeplasser for havørn på øya. Og hun er ikke alene her. Kongeørn, vandrefalk og fjellvåk hekker også i store furutrær eller fjellsidene. Mens havørna øser av rikdommen i hav og på land, lever kongeørna av det øya har å by på. Kongeørneparet må ha et stort jaktområde - helst større enn Skarsøya. Men hva gjør vel det når øya er en skattekiste? Du snakker om konge på haugen!

Vest på øya flater landskapet ut, storhavet på den ene siden og det stupbratte Fjellet på andre. Her samler mengder av trekkfugler seg om vinteren. De kommer østfra – noen så langt som fra Sibir – og nordfra, fra Grønland og Nord Amerika. Og de kommer hit! Fjellet er viktig også for dem. Også de må opp og over Fjellet for å komme i marsjhøyde for sin lange ferd.

Kan vi forestille oss hvordan situasjonen fremover vil bli - hva som møter fuglene våre når de glir opp langs fjellsiden slik de alltid har gjort – for å komme seg opp og over Fjellet? Enorme rotorblader som surrer rundt i en vanvittig fart på ca. 300 km/t ytterst på vingespissen venter dem. De dekker hele fjellplatået. Dette Fjellet, som har vært deres venn i uminnelige tider blir forvandlet til deres verste fiende.

Kan vi forestille oss hvordan tilværelsen blir for ørna på reiret i Fjellet som hele våren vokter egg og unger med sansene skjerpet. Sansene er avgjørende for å overleve. Lyden fra Fjellet blir nå uforenlig med livet.

I furuskogen langs Fjellet på øya samler hjorten seg. Vandringen fra sommerbeite til vinterbeite er kort på en liten øy. Om sommeren er høydene å foretrekke – det saftige beite i skogen opp mot Fjellet. De sprer seg i furuskogen og nyter tilværelsen. Vinterstid er det bedre å oppholde seg lavere og sosial som de er gjerne sammen med flere. Hele sanseapparatet er utrolig skarp. Den er var for alle lyder - vaktsomt trekker den alltid mot vinden. Ingen gir jegeren større utfordring på høsten! Mot dette nye hjelper et godt sanseapparat lite. For hjorten på øya blir sommeren aldri den samme igjen.

Små og store fiskevann ligger spredt. Møysommelig har generasjoner holdt bestanden i sjakk i enkelte vann slik at størrelsen på fisken er perfekt. Her svømmer ender - terna og storlomen passer egg og unger på holmene, på snaurabbene spiller orrfugler og i skogen leiker tiuren. Tufter av seterbuer på åpne små flekker i skogen ved vannet forankrer opplevelsen din i tid ... lar deg føle at du er en del av noe mye større enn deg selv. Stillheten ved et fiskevann - sansenes marked.

Rikdommen på øya har vært høstet fra steinalder. Gjennom generasjoner er jorda blitt dyrket og øya tatt vare på. Steder i landskapet har fått navn og betydning i menneskeminnet, hver lille fjellrabb og bekk, plasser der noe underlig har skjedd som da huldra viste seg eller villdyr utfordret. Ansvaret for å bringe øya videre til neste generasjon, helst i litt bedre stand for hvert ledd - sitter i ryggmargen på mange av oss. Kulturen er vi stolt av, den tar vi vare på av respekt for de som var her før oss – og i respekt for de som kommer etterpå.

Nå vil andre ta over Fjellet vårt – og med det øya vår - det er ikke rom for oss lengere, hverken mennesker, fugler eller dyr. På en liten øy kan vi ikke snu om, velge en annen retning - et annet fjell, et annet fiskevann eller en annen skog … Vi har dette Fjellet med de herlighetene som omkranser det.

Fra å være i et paradis skal vi nå friste tilværelsen rundt et kraftverk. Noen sier at sansenes tid skal være forbi på Skarsøya. For meg er det ubegripelig. Jeg kan ikke akseptere det.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...