WHO: Talet på meslingtilfelle tredobla

Talet på meslingtilfelle steig på verdsbasis med 300 prosent dei tre første månadene i 2019 samanlikna med same perioden i fjor, ifølgje WHO.

Ifølgje nye tal frå Verdshelseorganisasjonen (WHO) var det tre gonger så mange som vart smitta av meslingar dei første tre månadene i 2019 som i dei tre første månadene i 2018.

- Sjølv om dette er førebelse og ufullstendige tal, viser dette ein tydeleg trend. Mange land står midt i store meslingutbrot, og i alle regionar i verda aukar talet på meslingtilfelle, heiter det i ei fråsegn frå organisasjonen.

Hittil i år har 170 land rapportert om til saman 112.163 tilfelle av sjukdommen til WHO. På same tid i fjor var det rapportert om 28.124 meslingtilfelle.

Obligatorisk vaksinasjon

Ifølgje WHO vil det faktiske talet sjukdomstilfelle alltid vere høgare enn tala som er rapporterte inn. Det betyr at det er rimeleg å gå ut frå at dei første tala for 2019 er for låge.

Den meste dramatiske veksten har vore i Afrika, der vaksinedekninga er lågare enn i resten av verda. Der har det vore ei sjudobling i førekomsten av meslingar.

Samtidig har det òg vore store hopp også andre stader i verda. Dei siste vekene har det mellom anna vore meslingutbrot i ein jødisk-ortodoks bydel i Brooklyn i New York. Ein del av dei som bur i dette området, har nekta å la seg vaksinere av religiøse årsaker.

Til saman er det registrert 285 tilfelle av meslingar i New York sidan oktober, og førre veke innførte ordføraren i New York, Bill de Blasio, obligatorisk vaksinasjon.

Krev høg vaksinasjonsgrad

Meslingar er ein svært smittsam virussjukdom som gir utslett med feber og kan vere alvorleg.

Viruset spreier seg gjennom dropesmitte og kan potensielt vere dødeleg for underernærte barn, barn som har svekt helsetilstand, og spedbarn som er for unge til å bli vaksinerte. Dersom ein blir smitta, finst det inga spesifikk behandling.

Minst 95 prosent av befolkninga bør ha tatt vaksinen for å oppnå såkalla flokkimmunitet, noko som gjer at den vesle delen som på medisinsk grunnlag ikkje kan ta vaksinen, blir skjerma for smitten.

(©NPK)

Ei kvinne i New York blir vaksinert mot meslingar og raude hundar. Sidan oktober har byen New York sett 285 tilfelle av meslingar, ifølgje Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Foto: Seth Wenig / AP / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...